Prosjektet

 

WinWind er et prosjekt under EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020, som har som mål å gjøre markedsopptaket av vindkraft mer sosialt inkluderende. Det kan føre til økt sosial aksept for vindkraftprosjekter i regioner der det ikke er bygget ut vindkraft før (Wind Energy Scarce Regions, WESR). Prosjektets mål er å: identifisere, analysere, diskutere, overføre, teste og formidle kunnskap om løsninger som kan bidra til å øke sosial aksept for vindkraft.

 

Nøkkelaktiviteter i prosjektet er:

  1. analysere barrierer og drivere for sosial aksept
  2. utvikle et system av akseptbarrierer og akseptdrivere for å identifisere likheter og ulikheter i hvordan de dannes
  3. skape en møteplass for interessenter og organisere dialog og dedikerte konsultasjoner med disse
  4. analysere innovative akseptpromoterende tiltak som kan overføres til spesifikke lokale, regionale og nasjonale kontekster
  5. lære av gjennomførbare best practice-løsninger
  6. Gi råd til beslutningstakere
  7. iverksette dialog med beslutningstakere på regionalt nivå og EU-nivå.

 

Prosjektet benytter en tverrfaglig tilnærming til å studere WESR i Tyskland, Spania, Italia, Latvia, Norge og Polen. Disse landene er kjennetegnet av ulik grad av vindkraftutbygging, fra land med høy utbredelse (men med WESR) til land med svært lav utbredelse av vindkraft.

Vindpark i Latvia
Utbyggingsområde i Norge
Vindturbin i Sardinia

WinWind analyserer de sosioøkonomiske, stedsspesifikke og miljømessige kjennetegnene i flere regioner og lokalsamfunn, og årsakene til lav utbredelse av vindkraft i de utvalgte regionene. I dette arbeidet tas det hensyn til urfolks individuelle og kollektive rettigheter og til forskningsetiske retningslinjer (FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (art. 27) og Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), (pkt. 21 og 23)).

 

Prosjektets aktiviteter diskuteres i nasjonale møteplasser, bestående av interessegrupper, offentlige myndigheter, næringsliv og forskere i hvert land. «Best practice»-løsninger for å imøtekomme identifiserte utfordringer vurderes og – dersom det er gjennomførbart – overføres. Prosjektet fokuserer særlig på innovative uformelle/frivillige løsninger for prosess og deltakelse og løsninger for direkte og indirekte økonomisk deltakelse og fordeling av goder. Samle kunnskap om politiske løsninger og formulere anbefalinger med generell gyldighet i Europa.

 

Prosjektet hadde oppstart i oktober 2017. Prosjektet koordineres av Freie Universitet i Berlin – forskningssenter for miljøpolitikk (FFU). Prosjektet har en varighet på 30 måneder, og avsluttes i mars 2020.